trees which from dropped, leaf

Akustisk musikk, sinfonietta.
Urfremført i Trondheim av Trondheim sinfonietta i 2003.

Ikke vet jeg hvor det kom fra, men i 2003 var det noen i Ny Musikks Komponistgruppe som fikk den lyse ideen å arrangere et symposium for komponister rundt den amerikanske poeten E. E. Cummings med påfølgende bestillingsverk fra Trondheim Sinfonietta. Jeg ble slått av åpenheten og musikaliteten i diktene og valgte etter hvert å fokusere på den sene diktsamlingen 50 Poems (1940) og åpningsdiktet !blac. !blac er i sin helhet slik:

!blac
k
agains
t

(whi)

te sky
?t
rees whic
h fr

om droppe

d

,
le
af

a:;go

e
s wh
IrlI
n

.g

Det man kanskje legger merke til først er typografien; her kommer billedkunstneren Cummings frem. Bokstaver, ord og tegnsetting roterer nedover siden nettopp som et fallende løv. Typografien setter også ned lesetempoet og øker slik det umiddelbare i opplevelsen av diktet. Typografien minner om japansk kalligrafi og det er neppe tilfeldig. Mange har pekt på slektskapet mellom Cummings og den japanske haiku-tradisjonen, og med rette. Ta dette haikudiktet av den japanske 1600-talls dikteren Matsuo Bashō:

Won’t you come and see
loneliness? Just one leaf
from the kiri tree.

Setter vi opp Cummings dikt med en mer ordinær typografi er likheten slående:

black against white sky? trees
which from dropped
leaf a goes whirling

Vi kunne selvsagt gått enda lengre i vår iver etter i å rydde opp i grammatikken for å få frem et forståelig budskap; black trees against white sky, from which dropped, a leaf goes whirling, men da er allerede store deler av den umiddelbare følelsen i Cummings dikt tapt. Diktets kombinasjon av typografi, strukturell todeling og det tematisk fokus på den ytre verdens speiling av den indre gir i hvert fall klare haiku-assosiasjoner.

Denne kombinasjonen av eksperimentell typografi og inntrykksvár naturskildring som speilet noe indre, ga også klare assosiasjoner til musikalsk komposisjon. Og det var denne inntrykksvárheten jeg ville formidle i komponeringen av trees which from dropped, leaf. Følelsen av forfall, svarte trær, døende løv og høst, men samtidig ført med lette tusjstrøk. Dette ga klanglige assosiasjoner.

Den typografiske og grammatiske friheten og restruktureringen åpnet for mange lesninger, samtidig som det ga assosiasjoner til musikalsk komposisjon. Musikkens evne til kontinuerlig å strekke ut en idé i tid bygger jo ofte på nettopp slike omstokkingsprosesser.

Stykket ble urfremført i Trondheim av Trondheim sinfonietta 12. februar 2003.

---