Svart regn

Elektronisk musikk for analog elektronikk og to musikere.
Urfremført 14. September 2018.

På 1980-tallet ble det gjort store fremskritt innenfor kaosteorien. Disse ideene forplantet seg etterhvert til ulike kunstformer for så gradvis å forsvinne ut i periferien av den eksperimentelle kunsten. Innenfor vitenskapen har kaosteorien derimot aldri forsvunnet. Beskrivelser av uforutsigbare systemer kan benyttes i alt fra vær og klima til trafikk og økonomi, og er et viktig redskap for å bedre kunne forstå disse komplekse fenomenene.

Kaoskretser
Selv om kunstnerisk bruk av kaosteori gradvis har blitt mer perifert innenfor kunsten gjøres det fortsatt mye interessant arbeid med dette og den analoge Benjolinkretsen et av de beste eksemplene på musikalsk bruk av kaos.
Benjolin er en lydgenererende krets basert på kaotiske prinsipper konstruert av den nederlandske musikeren og elektronikkutvikleren Rob Hordijk. Kretsen er i utgangspunktet nokså enkel. To oscillatorer, et filter og et tilbakekoblinssystem (feedbacksystem) gir til sammen gir en svært egenartet klang noe som videre styres av en tilfeldighetskrets som opererer utifra kaotiske prinsipper.

Gjennom å endre kretsens variabler kan vi sette den i nye tilstander og skape ulike mønstre og klanger. Gjennom disse ikke-lineære tilbakekoblinssystemene skapes ulike former for kaotiske mønstre som videre forgrener seg over i nye mønstre og kaotiske klanger.

Regn
I komposisjonen Svart regn ønsket jeg å kombinere analoge kaoskretser med syntetiske lydmodeller basert på regn. Regn som klanglig og klimatisk fenomen var utgangspunktet for lydinstallasjonen Elektrisk regn (2018). Distribusjonen av regndråpenes posisjon, størrelse og mengde er noen av de mange elementene som påvirker hvordan vi oppfatter lyden av regn, og dette var elementer vi arbeidet videre med i Svart regn.

Komposisjonen Svart regn ble skrevet i samarbeid med Ernst van der Loo og er et elektronisk verk basert på lyd og tematikk fra Elektrisk regn. I Svart regn ble regn som lydfenomen omfortolket gjennom analoge lydkretser i en ny elektronisk komposisjon.

Benjolinens kaotiske natur gjør at den egner seg spesielt godt for musikalsk eksperimentering. Til tross for at den har kaotiske trekk har den også elementer som til en viss grad er forutsigbare slik at man kan opparbeide seg en musikalsk praksis basert på kretsen.

Det var disse kaotiske men reproduserbare prosessene vi brukte til å utforme materialet som utgjorde komposisjonen Svart regn. I Svart regn kombinerte vi kaoskretser og regnets massehendelser med den taktile arbeidsmåten og komplekse klanglige resultatene fra analog lydbehandling.


Svart regn ble fremført 14. September 2018 på Atelier Nord under Ultimafestivalen i Oslo av Asbjørn Blokkum Flø og Ernst van der Loo.


Mer om Elektrisk regn:
Cerpina, Zane 2019. Electric Rain.
Gjessing, Mona Dorothea 2018. En herlig følelse.
Rudi, Jøran 2018. Om byggingen av Elektrisk regn.


Kristin Kverndokk: Elektrisk regn. Spillerom søndag, NRK P2, 11. november 2018.



Foto: Joakim Blattmann Moldestad.