Ergan
Elektronisk musikk.
Lyd fra Ergan i Bud, arbeid under utvikling, 2020-
Med utgangspunkt i teknikker for akustiske analyser ønsker jeg å undersøke det musikalske potensialet i lyden av Ergan Kystfort i Bud. Gjennom å kombinere akustiske analyser av Ergan Kystfort med musikalsk bruk av rom åpner det seg nye muligheter.
Musikkens vanligste medium er lyd og rommet lyden befinner seg i er en del av denne lyden. Men rommet former også selve skapingen av musikken og den musikalske komposisjonen justeres utifra rommets egenskaper. Dette er tydelig i musikken som komponistene Pérotin og Léonin skrev for Notre-Dame katedralen i Paris på slutten av 1100-tallet, der de lange linjene var tilpasset rommets lange etterklangstid.
Denne aktive bruken av rommet fortsatte i Renessansen og barokken med den venetianske flerkorighet der ulike kor sang suksessive, ofte kontrasterende fraser av musikken, en stil som hadde utspring i arkitekturen og akustikken til Markuskirken i Venezia. Med den elektroniske musikkens begynnelse på 1950-tallet ble det mulig å styre forholdet mellom rom og musikk på en svært detaljert måte. I Karlheinz Stockhausens elektroniske komposisjon Gesang der Jünglinge (1956) spilles musikken av over fire høyttalere plassert ut i rommet, og lydens plassering og bevegelse er en integrert del av komposisjonen.
Rommets egenlyd
Rommets potensiale for musikalsk komposisjon begrenser seg ikke bare til lydkildenes plassering i rommet. Rommet har også en egenlyd, noe komponisten John Cage belyste i komposisjonen 4′33″ (1952). I dette stykket musikk uten lyd fremtrer rommets egenlyd desto sterkere og vi blir oppmerksom på den lyden vi vanligvis ikke lytter til. Denne formen for utvidet lytting videreutvikles i R. Murray Schafers bok The Soundscape: Our Sonic Environment and the Tuning of the World (1977). Lydlandskapet, eller «the soundscape», er de lydene som vi til enhver tid omgir oss med og Schafer kobler dette med en kritikk lesing av akustiske omgivelser i et økologisk perspektiv.
Hvordan man opplever lyden av et sted er mer enn bare summen av lydkildene som til sammen utgjør et lydmiljø. Stedets akustiske egenskaper farger også i stor grad vår opplevelse. I Alvin Luciers komposisjon I am sitting in a room (1969) hører vi komponistens stemme som leser en tekst. Opptaket av teksten spilles av i det rommet han sitter i for så å spilles inn en gang til. Dette blir gjentatt mange ganger og for hver gang forsterkes rommets resonanser. Vi går gradvis fra forståelig tale til akkordlignende klanger forårsaket av rommets resonanser. I Luciers komposisjon er rommets akustikk det musikalske materialet.
Teknologi
Parallelt med denne musikalske utviklingen har det pågått en teknologisk utvikling. Før man tok i bruk elektronisk romklang var det vanlig å benytte såkalte ekkokammere. Dette er rom med en høyttaler plassert i den ene enden og mikrofoner i den andre. Lyden som spilles gjennom dette systemet tar opp i seg den akustiske karakteristikken til rommet. Lydstudioet Capitol Studios som ble bygget i 1956 har for eksempel åtte slike ekkokammere bygget under bakken, og et annet eksempel på karakteristiske ekkokammere er plateselskapet Motowns ekkokammer som lå på loftet over lydstudioet.
Samtidig med bruken av ekkokammere ble det utviklet analoge elektroniske romklanger som båndekko, fjærklang og plateklang, men det var ikke før med introduksjonen av digitale romklanger på 1970-tallet at vi fikk romklanger med en klangkvalitet som kunne måle seg med ekkokammerene. Takket være utviklingen av mikroprosessorer, integrerte kretser og digital til analog-omformere ble det nå mulig å benytte digitale modeller av akustiske rom.
Impulsresponser
Selv om de digitale romklangene fra 1970- og 80-tallet var banebrytende for sin tid var det først med de såkalte konvolusjonsromklangene man kunne lage troverdige simuleringer av spesifikke, akustiske rom. Denne teknikken baserer seg på akustiske målinger av rommet, såkalte impulsresponser, som man senere bruker til å lage digitale simuleringer. Bortsett fra spesialisert programvare var det få tilgjengelige verktøy for å arbeide med dette på 1980- og 90-tallet, men med introduksjonen av programmet Altiverb (2001) ble denne teknikken allment tilgjengelig. Siden da har dette vært spesielt mye brukt i forbindelse med lyd for fjernsyn og film der lyddesigneren er avhengig av å skape overbevisende simuleringer av ulike rom som for eksempel boliger, urbane miljøer eller naturområder.
Kunstnerisk arbeide
På tross av konvolusjonsromklangenes populæritet i kommersielt lydarbeid har det ikke hatt den samme gjennomslagskraften innenfor eksperimentell musikk og kunst. Konvolusjonsromklangenes evne til å følelsesmessig transportere deg til et spesifikt sted er et kraftig kunstnerisk verktøy. Med denne teknikken kan du ta et akustisk avtrykk av rommet og senere benytte det til kunstnerisk arbeide. Om man kombinerer dette med feltopptak fra stedets egenlyd slik vi finner det i kommersiell lyddesign og i Soundscape tradisjonen, får vi et komplekst avtrykk av stedets akustiske identitet.
Det var med utgangspunkt i disse teknikkene jeg ønsket å undersøke Ergan Kystfort som klanglig og historisk fenomen under Møre og Romsdal kunstsenters prosjektuke i september 2020. Ergan kystfort ble etablert av tyske tropper under andre verdenskrig og det tunge manuelle arbeidet i forbindelse med byggingen ble utført av polske og sovjetiske krigsfanger. Ergan Kystfort er et resultat av historiske prosesser samtidig som det er også et komplekst lydfenomen.
Jeg arbeider nå med å videreutvikle feltopptakene og impulsresponsene fra Ergan kystfort til en musikalsk komposisjon der opplevelsen av rommet står sentralt.
Prosjektet er støttet av Møre og Romsdal kunstsenter.
Ergan er et arbeid under utvikling.
Takk til Atelier Nord, Haraldr Bjellvåg, Bud Kystmuseum, Notam, Romsdalsmuseet, Madeleine Park og Møre og Romsdal kunstsenter.
Mer om Ergan:
Sjaastad Hagen, Rigmor 2020. Fanger lyden av bunkerne i Bud.
Detalj fra Ergan Kystfort. 3D modeller: Asbjørn Blokkum Flø.
Opptak av impulsresponser. Foto: Asbjørn Blokkum Flø.
Opptak av impulsresponser. Foto: Robert Farstad og Sonja Vestad.