Analogikk
Elektronisk musikk for analog elektronikk og fire musikere.
Urfremført 17. oktober 2014.
I den elektroniske musikkens barndom ble det utviklet en rekke analoge teknikker for elektronisk klangproduksjon. Disse arbeidskrevende teknikkene ble etter hvert erstattet med digitale arbeidsmåter og i løpet 1980- og 90-tallet ble de fleste systemer for arbeid med lyd flyttet fra analoge til digitale systemer.
På tross av dette har jeg alltid jobbet med analog lydbehandling parallellt med det digitale. Mye av musikken jeg setter pris på er spilt inn på analoge instrumenter og lydutstyr og jeg hørte tidlig at dette formatet hadde muligheter som ikke eksisterte i det digitale.
Selv om det kan virke som om digitale arbeidsmetoder har uendelige muligheter for arbeid med lyd har de sine begrensninger. Det mest åpenbare er grensesnittet. Tidlig digitalt lydutstyr var preget av lite brukervennlige menysystemer mens moderne løsninger med skjermer og tastaturer mangler taktilitet. Analoge systemer derimot har som regel enkle brukergrensesnitt som følge av teknologien. Hver funksjon har et dedikert, taktilt grensesnitt, noe som gjør intuitivt og utforskende lydarbeid mer likt det man er vant til fra for eksempel musikkinstrumenter.
Men det er ikke bare grensesnittet som er annerledes, det rent klanglige er heller ikke det samme. Mens grunnleggende digitale signalbehandlingsmetoder som regel høres like ut, har analoge grunnkretser som forsterkere, oscillatorer og filtre store variasjoner. I tillegg reagerer disse kretsene på komplekse måter når de blir utsatt for ulike former for forvrenging og modulasjon på en måte som ikke uten videre lar seg simulere digitalt.
Dette blir klart om vi lytter til elektronisk musikk laget i den elektroniske musikkens barndom. Det finnes flere rekonstruksjoner av denne musikken og det er interessant å observere hva som går tapt i prosessen. I rekonstruksjonene fremstår klangene renere, det er mindre forvrengning og presisjonen er høyere. Disse elementene ved den tidlige analoge elektroniske musikken var kanskje ikke tilsiktet men det gir et organisk og levende utrykk som forsvinner i rekonstruksjonene.
Disse arbeidsmåtene har fått en ny interesse med den sterke fremveksten av analoge, modulære lydsystemer som startet rundt 2010. Fokuset på analog lyd løper parallellt med en økt interesse for materialitet og taktilitet som kan sees i den økende bruken av for eksempel vinylplater og fremveksten av maker-bevegelsen. Videre kan den samme tendensen observeres i billedkunsten med fornyet interesse for kunstobjektet og kunstens materialitet.
Den taktile arbeidsmåten og de komplekse klanglige mulighetene i analogt lydarbeid var sentralt i arbeidet med verket Analogikk. Jeg hadde jobbet med dette i flere verker tidligere, blant annet Hverdagsfilter (2010), Klank (2011) og Ragnarok (2011), men det var med Analogikk at dette arbeidet ble hovedfokus.
Analogikk ble fremført fredag 17. oktober 2014 på Østre under Ekkofestivalen i Bergen av Asbjørn Blokkum Flø, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Alexander Rishaug og Hild Sofie Tafjord. Analogikk var en bestiling fra Bergen senter for elektronisk kunst (BEK).
Mer om Analogikk:
Flø, Asbjørn Blokkum 2014. Forestillinger om naturen.
Analogikk live fredag 17. oktober 2014 på Østre under Ekkofestivalen i Bergen.
Fremført av:
Asbjørn Blokkum Flø
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje
Alexander Rishaug
Hild Sofie Tafjord
Innspilt av Lars Ove Toft
Mikset av Asbjørn Blokkum Flø
Studioversjonen av del 1 fra Analogikk. Spilt inn i 2014.
Tidlige skisser og demoer fra Analogikk. Spilt inn i 2013.
Foto: Asbjørn Blokkum Flø.
Analogikk på Ekkofestivalen, 17. oktober 2014. Asbjørn Blokkum Flø, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Alexander Rishaug og Hild Sofie Tafjord. Foto: Oddbjørn Steffensen.