Hverdagsfilter
Lydinstallasjon.
Høyttalere og elektronikk.
Vist på Caféteatret i Oslo, Desember 2010.
Gjennom å kvitte seg med fastlåste lyttevaner er det mulig å avdekke nye sider ved lyden og virkeligheten. Løsrevet fra konteksten antar lydens informasjon en ny, plastisk form. Systematisk undersøkelse av lyden fungerer også som et filter, og i installasjonen Hverdagsfilter flyttes denne filtrerte informasjonen fra uterommets hverdagslyder og inn i installasjonsrommet. Her smelter lydens skulpturelle preg sammen med rommets arkitektoniske form. Slik avdekkes skjulte sider ved lydens vesen.
Da jeg ble spurt om å lage et verk til feiringen av Pierre Schaeffers 100-års fødselsdag under Grønland kammermusikkfestival i Oslo, var jeg sikker på en ting; jeg ville ikke skrive et stykke Musique concrète. Selv om både Schaeffers tidlige knitrende 78-plater og 70-tallets analoge konkretmusikk er fascinerende musikk, låste stilen seg fort til en sublimering av et begrenset antall kunstneriske problemstillinger. Pierre Schaeffers teoretiske hovedverk Traitè des objets musicaux (1966) er derimot fortsatt interessant lesning. Her etablerer han begreper som bl.a. lyttefunksjoner, redusert lytting og lydobjektenes morfologi. Det var dette jeg ønsket å se nærmere på. Gjennom disiplinert lytting og vitenskaplige metoder kunne man i følge Schaeffer nå frem til en ny forståelse av lydens vesen og slik ordne den i et nytt klanglig, morfologisk system. På denne måten kunne man skrelle bort ulike lag av den akustiske virkeligheten, lytte forbi den hverdagslige fremtoningen og innover i lyden.
Installasjonen Hverdagsfilter ble vist på Grønland i Oslo. Dette området blir i norsk media ofte fremstilt i lys av etniske og religiøse konflikter, og var mellom annet bosted for den terrormistenkte Najumuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som Mulla Krekar. For meg som har vært bosatt i Oslo i mange år virker denne tabloide, medieskapte fremstillingen mildt sagt forvridd. I installasjonen Hverdagsfilter ville jeg benytte dette geografiske området som materiale. Ikke som et sosialt, politisk materiale, men derimot som ren klang. Gjennom den klanglige morfologiske undersøkelsen kunne lyden av Grønland strippes for mening, og nye sider tre frem.
De meningsbærende egenskapene er selvsagt interessante, men gjennom å kvitte seg med fastlåste lyttevaner er det altså mulig å avdekke nye sider ved lyden og virkeligheten. Gjennom disiplinerte lytteøvelser og morfologiske klangundersøkelser rettes fokuset innover mot lydens egenverdi. Løsrevet fra konteksten antar lydens informasjon en ny, plastisk form. Denne systematiske undersøkelsen fungerer også som et filter, og i installasjonen Hverdagsfilter flyttes denne filtrerte informasjonen fra uterommets hverdagslyder og inn i installasjonsrommet. Her smelter lydens skulpturelle preg sammen med rommets arkitektoniske form. Slik avdekkes skjulte sider ved lydens vesen.
Lyden i installasjonen baserte seg på funnede lydobjekter fra nærområdet. Siden den ble vist i begynnelsen av desember begrenset dette seg til opptak av skritt i kald og tørr snø. Disse lydene ble satt inn i det morfologiske lydsystemet, analysert og gjenskapt med analoge oscillatorer. En mikrofon ble plassert på gaten utenfor installasjonen. Informasjonsstrømmen fra gatelyden ble analysert og styrte valget av de ulike lydmodellene. Det siste filteret var selve installasjonsrommet. En rekke små forvrengte høyttalere ble plassert inn i det gamle kirkerommets bueform, og muliggjorde en sammensmeltning av arkitekturen og det klanglige rommet.
Slik ble altså de tre lydobjektene – trafikklyden, snølydene og det akustiske rommet – viklet inn i hverandre og filtrert gjennom hverandres egenskaper. Men dette var ikke lydobjekter i form av rene lydopptak. Det var snarere ulike lag av informasjon hentet fra lydens innside. Installasjonens eget informasjonssystem antok rollen som den disiplinerte og strukturerte lytteren. I den ferdige installasjonen gjenkjenner vi knapt originallyden. Det vi derimot finner er spor av de ulike lydenes strukturelle egenskaper.
For Pierre Schaeffer var tenkningen som ble oppsummert i det teoretiske verket Traitè des objets musicaux et forsøk på å bryte ut av etterkrigstidens tradisjonelle musikalske praksis. På samme måte som vi finner referanser til Zen-buddhismen i John Cages klanglige frigjøringsprosjekt, kan vi også hos Schaeffer finne spor av østlig innflytelse. De disiplinerte øvelsene som beskrives i Traitè des objets musicaux kan minne om øvelsene vi finner hos den gresk-armenske mystikeren og guruen Georgij Ivanovitsj Gurdjieff, som Schaeffer selv var i kontakt med1. Disse øvelsene skulle i følge Gurdjieff vekke mennesket fra den hverdagslige ”søvnen”.
Men mer enn noe er dette først og fremst et rasjonelt forsøk på å trenge inn i lydens klanglige egenart. Femti år senere er disse utopiske idéene fortsatt fascinerende lesning. Ikke i form av kompositoriske dogmer, men som en av mange alternative lyttestrategier. Strategier jeg brukte til å filtrere bort hverdagen fra lyden av et gatehjørne på Grønland tidlig i desember 2010.
Hverdagsfilter ble vist på Caféteatret 4. Desember 2010 under Grønland Kammermusikkfestival.
1 Møtet mellom Pierre Schaeffer og Gurdjieff er godt beskrevet i Schaeffers egen artikkel The Old Man and His Movements, Paris, 1954, Times Press Ltd, 1964.
Teknikken er utviklet og produsert av Asbjørn Blokkum Flø.
Takk til: Ny Musikk, Notam, Benjamin John Glyndwr Richards, Bodil Furu og Ivan Brodey.
Lydmiks og videoredigering: Asbjørn Blokkum Flø
Videofotografi: Bodil Furu
Foto: Ivan Brodey.