Nattoget til Oslo

Denne teksten av Geir Johnson ble opprinnelig publisert i katalogen til Ultimafestivalen i 2002.

Installasjonen Norge – et lydrike er basert på materiale fra hele landet. Du vil også kunne oppleve det hele på Internett fra alle kanter av Norge. Men reiser du med nattoget til Oslo S i begynnelsen av oktober, vil du bli møtt av en uventet klanglig opplevelse.

Det var forfatteren Agnar Mykle som først satte ord på følelsen av å ta nattoget til Oslo. I romanen Lasso rundt fru Luna er han på vei til hovedstaden for å bivåne urframføringen av et orkesterverk med samme tittel.

Og denne togreisen, som omklamrer en av de mest fargerike romaner fra etterkrigstiden, er samtidig en dannelsesroman om en ung mann som søker å bli komponist i det kulturfattige og (i Mykles øyne) kulturfiendtlige landet, der gleden ved kunsten nærmest er en hemmelig last, i hvert fall slik han skildrer det da han uforvarende observerer sin far spille horn på en glenne i skogen. Det gir ham en innsikt i sin fars drømmer som han aldri glemmer.

Mon tro hva komponisten Ask Burlefot hadde sagt om sitt møte med Oslo om han hadde steget av nattoget en morgen i oktober 2002, omlag 50 år etter, og inn i ventehallen for der å møte installasjonen Norge – et lydrike? Avstanden til det mykleriske Norge er i hvert fall enorm.

For i stedet for en ensom ung mann som reiser inn til hovedstaden for å møte det tihodede kritikeruhyret, for ikke å snakke om det hundrehodede filharmoniske selskaps orkester, er Norge – et lydrike en lydinstallasjon som bringer lyder fra hele Norge inn i sentralhallen, der alle reisemål i dette land møtes. Dobbeltbunnen i tittelen er tilsiktet, for her snur man opp ned på forholdet mellom sentrum og periferi. Periferien kommer til sentrum og blir sendt ut igjen som kunstnerisk bearbeidet uttrykk.

Du vil kunne sitte hvor som helst i landet og høre på denne lydinstallasjonen på en Internett-side som er opprettet for å overføre nettopp denne komposisjonen samtidig som den avspilles i sentralhallen på Oslo S. Er det snekkas dunking og måkeskrik fra Sørlandet som skal matches mot jubelbrølene fra Lerkendal, eller viddas sus i Finnmark som møter trafikkmaskinen Sinsenkrysset? Ingen av oss vet, for valgene er gjort i NRKs distriktskontorer, som dermed har fått en anledning til å gi nasjonen et inntrykk av sin lydlige signatur.

I Sentralstasjonen bygges det et eget hus i huset for å gi publikum en opplevelse av lydriket Norge mens de venter på å reise tilbake, eller videre. Dette er et stort prosjekt for NRK, ikke bare fordi man gjør det utenfor Marienlyst, men og fordi det er første gang samtlige distriktskontorer har vært med å bidra til et felles kunstprosjekt.

Lydkildene som kjennetegner hver region har vært samlet inn og videresendt til Notam, senteret for teknologi, akustikk og musikk som ligger på Grünerløkka i Oslo. Der blir materialet bearbeidet til en komposisjon som skal gå hver dag hele festivalen igjennom.